Multippel sklerose

Introduksjon

Multippel sklerose (MS) er en kronisk, autoimmun sykdom som angriper sentralnervesystemet, det vil si hjernen og ryggmargen. Ved MS går kroppens eget immunsystem feilaktig til angrep på myelin, et fettstoff som danner en beskyttende isolasjonskappe rundt nervetrådene. Denne prosessen, kalt demyelinisering, forårsaker betennelse og skade, og etterlater arrvev (plakk eller sklerose). Skadene forstyrrer eller blokkerer nervesignalene fra hjernen til resten av kroppen. Dette kan føre til et bredt spekter av nevrologiske symptomer som varierer i art og alvorlighetsgrad fra person til person, avhengig av hvor i sentralnervesystemet skaden oppstår (Helsenorge, u.å.a).

Vanlige Symptomer

Symptomene ved MS kan være uforutsigbare og variere over tid. De oppstår ofte i perioder kalt attakker (tilbakefall), etterfulgt av perioder med bedring. Noen av de mest utbredte symptomene er:

  • Fatigue (utmattethet): En overveldende og lammende tretthet som ikke står i forhold til aktivitetsnivået. Dette er et av de aller vanligste og mest plagsomme symptomene ved MS.
  • Synsforstyrrelser: Ofte et av de første tegnene på sykdommen.
    • Optikusnevritt (synsnervebetennelse): Betennelse i synsnerven, som regel på ett øye. Gir tåkesyn, redusert fargesyn, og ofte smerter ved bevegelse av øyet.
    • Dobbeltsyn (diplopi): Oppstår når nervebanene som koordinerer øyemusklene blir rammet.
  • Sensoriske forstyrrelser (Følesansforstyrrelser): Nummenhet, prikking, stikking eller en «sovende» følelse i deler av kroppen, som ansikt, armer eller bein.
  • Balanse- og koordinasjonsproblemer: Svimmelhet, ustøhet (ataksi) og vansker med å koordinere bevegelser. Dette kan gjøre det vanskelig å gå.
  • Redusert muskelkraft og muskelstivhet (spastisitet): Følelse av svakhet, oftest i beina. Spastisitet innebærer stive, anspente muskler og ukontrollerte muskelkramper (spasmer), noe som kan være smertefullt og hemme bevegelse (MS-forbundet, u.å.a).

Mindre Vanlige Symptomer

MS kan påvirke en rekke kroppsfunksjoner, noe som gir et mangfoldig symptombilde.

  • Kognitive vansker: Problemer med hukommelse, konsentrasjon, planlegging og informasjonsbearbeiding. Mange beskriver dette som «hjernetåke» (brain fog).
  • Vannlatings- og tarmproblemer:
    • Blæreforstyrrelser: Hyppig og sterk vannlatingstrang, problemer med å tømme blæren helt, eller urinlekkasje (inkontinens).
    • Tarmforstyrrelser: Forstoppelse er det vanligste problemet.
  • Smerter: Både direkte nervesmerter (nevropatiske smerter), som kan være brennende eller stikkende, og smerter i muskler og skjelett som følge av muskelstivhet og feilbelastning. Lhermittes tegn (en kort, ilende, elektrisk følelse nedover ryggen ved bøying av nakken) kan forekomme.
  • Psykiske endringer: Depresjon og angst forekommer hyppigere hos personer med MS enn i befolkningen generelt. Humørsvingninger og irritabilitet kan også være en del av sykdomsbildet.
  • Tale- og svelgevansker: Utfordringer med å snakke tydelig (dysartri) eller problemer med å svelge (dysfagi).
  • Seksuelle problemer: Nedsatt følsomhet, ereksjonsproblemer og redusert sexlyst er vanlig.
  • Varmefølsomhet (Uhthoffs fenomen): En forbigående forverring av MS-symptomer ved økning i kroppstemperaturen, for eksempel ved feber, varmt vær eller fysisk anstrengelse (NHI, u.å.a).

Når bør du oppsøke lege?

Du bør kontakte fastlegen din hvis du opplever uforklarlige nevrologiske symptomer som vedvarer over mer enn 24 timer. Dette kan inkludere synstap på ett øye, nummenhet, prikking eller svakhet i armer eller bein, eller plutselige balanseproblemer. Siden symptomene kan komme og gå, er det viktig å få dem vurdert for å utelukke eller bekrefte MS eller andre nevrologiske tilstander.

Undersøkelsesmetoder

Det finnes ingen enkelt test som kan bekrefte MS. Diagnosen stilles av en nevrolog basert på en samlet vurdering av sykehistorie, nevrologisk undersøkelse og supplerende tester:

  • MR (Magnetresonanstomografi): Den viktigste undersøkelsen for å stille diagnosen. MR-bilder av hjernen og ryggmargen kan vise betennelsesområder (lesjoner eller plakk) som er typiske for MS.
  • Spinalvæskeprøve (lumbalpunksjon): En prøve av væsken som omgir hjernen og ryggmargen (cerebrospinalvæsken) kan vise forhøyede nivåer av antistoffer (oligoklonale bånd), noe som indikerer en betennelsesprosess i sentralnervesystemet.
  • Nevrologisk undersøkelse: En grundig klinisk undersøkelse av blant annet syn, muskelkraft, reflekser, følesans og balanse.
  • Fremkalte responser (Evoked potentials, EP): Måler den elektriske aktiviteten i nervebanene som respons på stimuli (f.eks. synsinntrykk – VEP). Testen kan avdekke forsinket nerveledning forårsaket av myelinskade, selv uten at pasienten har symptomer (SML, u.å.).

Risikofaktorer og Forebygging

Årsaken til MS er ukjent, men man tror det er et komplekst samspill mellom genetisk sårbarhet og miljøfaktorer.

  • Genetikk: Risikoen er noe høyere hvis nære slektninger har MS, men sykdommen er ikke direkte arvelig.
  • Kjønn: Kvinner rammes to til tre ganger så hyppig som menn.
  • Infeksjoner: Gjennomgått infeksjon med Epstein-Barr-viruset (som gir kyssesyke) er en sterk risikofaktor.
  • Røyking: Røyking dobler nesten risikoen for å utvikle MS og er assosiert med et raskere og mer alvorlig sykdomsforløp.
  • Vitamin D-mangel: MS er vanligere i områder lenger fra ekvator, noe som tyder på at lav eksponering for sollys og lave nivåer av vitamin D kan spille en rolle.
  • Overvekt: Overvekt i ungdomstiden ser ut til å øke risikoen.

Det finnes i dag ingen kjent metode for å forebygge MS, men å unngå røyking og sikre tilstrekkelige vitamin D-nivåer kan potensielt redusere risikoen (Helsenorge, u.å.b).

Behandling og Rehabilitering

Behandlingen av MS har som mål å bremse sykdomsutviklingen, behandle attakker og lindre symptomer. Behandlingen er tverrfaglig.

  • Sykdomsmodifiserende behandling (Bremsemedisiner): En rekke medikamenter kan redusere antall attakker, bremse utviklingen av funksjonstap og redusere nye betennelsesflekker på MR. Behandlingen tilpasses den enkelte.
  • Attakkbehandling: Korte kurer med høye doser kortikosteroider kan dempe betennelsen og forkorte varigheten av et alvorlig attakk.
  • Symptomatisk behandling: Medisiner og andre tiltak for å lindre plagsomme symptomer som spastisitet, smerter, fatigue og blæreproblemer.
  • Rehabilitering: Sentralt for å mestre sykdommen og opprettholde best mulig funksjon og livskvalitet. Et tverrfaglig team bestående av fysioterapeut, ergoterapeut, logoped, nevropsykolog, sosionom og sykepleier bidrar med tilpasset oppfølging (NHI, u.å.b).

Referanser

Mer fra Symptomer.net

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *