Introduksjon

Magesår (ulcus pepticum) er et åpent sår i slimhinnen på innsiden av magesekken (ulcus ventriculi) eller i den første delen av tynntarmen, tolvfingertarmen (ulcus duodeni). Slimhinnen beskytter normalt mage- og tarmveggen mot den sterke magesyren. Når denne beskyttelsen svekkes, kan syren etse seg inn i veggen og danne et sår. De to absolutt vanligste årsakene til magesår er en infeksjon med bakterien Helicobacter pylori og bruk av betennelsesdempende medisiner i gruppen NSAIDs (ikke-steroide antiinflammatoriske midler), som for eksempel Ibux og Naproxen. Tilstanden kan være smertefull, men er i de fleste tilfeller mulig å behandle effektivt (Helsenorge, u.å.).

Vanlige Symptomer

Symptomene på magesår kan variere, men det mest karakteristiske tegnet er smerter i øvre del av magen.

• Sviende eller «gnagende» smerter: Den vanligste plagen er en brennende, sviende eller verkende smerte i området mellom brystbeinet og navlen (epigastriet).
• Tidsmønster for smertene:
  • Magesår i magesekken: Smertene blir ofte verre kort tid etter et måltid.
  • Magesår i tolvfingertarmen: Smertene oppstår gjerne 2-3 timer etter et måltid og kan lindres ved å spise på nytt. Smertene er også typiske om natten, slik at man våkner av dem.
• Oppblåsthet og tidlig metthetsfølelse: Mange føler seg oppblåste, eller uvanlig mette etter å ha spist lite.
• Sure oppstøt og halsbrann: Selv om det er mer typisk for reflukssykdom, kan det også være et symptom på magesår.

Mindre Vanlige Symptomer (og tegn på komplikasjoner)

Disse symptomene er ofte tegn på et mer alvorlig forløp eller komplikasjoner som blødning eller perforasjon (at det går hull på magesekken/tarmen).

• Kvalme og oppkast: Noen opplever kvalme og kan kaste opp.
• Blødning fra såret: Dette er den vanligste komplikasjonen og kan vise seg som:
  • Blodig oppkast (hematemese): Oppkastet kan inneholde friskt, rødt blod, eller se ut som kaffegrut.
  • Svart, tjæreaktig avføring (melena): Blod som har passert gjennom tarmen, farger avføringen svart og seig.
• Vekttap: Ufrivillig vekttap kan forekomme på grunn av redusert matlyst eller smerter ved matinntak.
• Anemi (lav blodprosent): Et sivende sår kan føre til en langsom, kronisk blødning som gir jernmangel og symptomer som tretthet, svimmelhet og blekhet (NHI, u.å.a).
• Plutselige, intense magesmerter: Dette kan være tegn på en sjelden, men livstruende komplikasjon kalt perforasjon, hvor såret har gått gjennom hele mageveggen. Dette krever øyeblikkelig sykehusinnleggelse.

Når bør du oppsøke lege?

Du bør kontakte fastlegen din hvis du har vedvarende sviende smerter i øvre del av magen.

Det er spesielt viktig å søke legehjelp raskt dersom du opplever alarmsymptomer:

• Kaster opp blod eller noe som ser ut som kaffegrut.
• Har svart, tjæreaktig avføring.
• Opplever plutselige, kraftige og vedvarende magesmerter.
• Føler deg uvanlig svimmel, svak eller kortpustet, noe som kan tyde på anemi grunnet blødning.
• Går ned i vekt uten å prøve på det (Apotek 1, u.å.).

Undersøkelsesmetoder

For å stille en sikker diagnose er det nødvendig med undersøkelser.

• Gastroskopi: Dette er «gullstandarden» for å diagnostisere magesår. En tynn, bøyelig slange med et kamera på tuppen (et gastroskop) føres ned gjennom svelget til magesekken og tolvfingertarmen. Legen kan da direkte inspisere slimhinnen og se såret. Det tas vanligvis små vevsprøver (biopsier) fra sårkanten for å utelukke kreft og for å teste for Helicobacter pylori.
• Testing for Helicobacter pylori: Infeksjonen kan påvises på flere måter:
  • Vevsprøve (biopsi) under gastroskopi.
  • Pusteprøve: Du drikker en væske og blåser deretter i et rør. Prøven analyserer gasser i pusten.
  • Avføringsprøve: En prøve av avføringen analyseres for bakterien.
  • Blodprøve: Kan påvise antistoffer, men kan ikke skille mellom en pågående og en tidligere infeksjon. Brukes derfor mindre i dag (SML, u.å.).

Risikofaktorer og Forebygging

De viktigste risikofaktorene er knyttet til de to hovedårsakene.

• Infeksjon med Helicobacter pylori: Denne bakterien er den vanligste årsaken globalt.
• Bruk av NSAIDs: Regelmessig bruk av medisiner som Ibux, Naproxen, Voltaren og Diklofenak svekker slimhinnens forsvarsmekanismer. Risikoen øker med høyere doser og lengre tids bruk.
• Røyking: Røyking øker risikoen for å få magesår og gjør at sår leges saktere.
• Alkohol: Høyt alkoholinntak kan irritere slimhinnen og øke syreproduksjonen.
• Stress: Alvorlig fysiologisk stress (som ved store operasjoner eller skader) kan gi magesår, men psykisk stress alene forårsaker ikke sår, selv om det kan forverre symptomene.

Forebygging innebærer å redusere disse risikofaktorene: Vær forsiktig med bruk av NSAIDs (spesielt om du er i risikogruppen), slutt å røyke, og reduser alkoholinntaket (NHI, u.å.b).

Behandling

Behandlingen avhenger av hva som er årsaken til magesåret.

• Hvis årsaken er H. pylori: Standardbehandlingen er en «trippelkur» som varer i 7-10 dager. Denne består av:
  • To forskjellige typer antibiotika for å drepe bakterien.
  • En syrehemmende medisin (protonpumpehemmer, PPI) for å redusere magesyren og la såret gro.
• Hvis årsaken er NSAIDs: Det viktigste er å slutte med medisinen, om mulig. I tillegg gis syrehemmende medisin (PPI) i flere uker for å la såret leges. Hvis du er avhengig av å bruke en betennelsesdempende medisin, kan legen vurdere et annet medikament som er mer skånsomt for magen, ofte i kombinasjon med en syrehemmer.
• Livsstilsråd: Det anbefales å slutte å røyke, da dette fremskynder tilhelingen. Mange har også nytte av å unngå mat eller drikke som forverrer plagene, for eksempel sterk mat, kaffe eller alkohol.

De fleste magesår gror fint med riktig behandling (Helsenorge, u.å.).

Referanser

• Apotek 1. (u.å.). Magesår. Hentet fra https://www.apotek1.no/mage-og-tarm/magesar
• Helsenorge. (u.å.). Magesår. Hentet fra https://www.helsenorge.no/sykdom/mage-og-tarm/magesar/
• Store medisinske leksikon (SML). (u.å.). Magesår. Hentet fra https://sml.snl.no/magesår