Introduksjon

Lipødem er en kronisk, medisinsk tilstand som kjennetegnes ved en unormal og smertefull opphopning av fettvev, vanligvis symmetrisk i den nedre delen av kroppen¹. Tilstanden rammer nesten utelukkende kvinner og starter eller forverres ofte i forbindelse med hormonelle endringer som pubertet, graviditet eller overgangsalder². Fettansamlingen påvirker vanligvis ben, lår, hofter og rumpe, og noen ganger armene, men hendene og føttene forblir upåvirket³. Dette skaper en tydelig «armbånd»-effekt ved anklene og håndleddene⁴. Lipødem er ikke det samme som vanlig fedme og er ofte resistent mot tradisjonelle slankemetoder som diett og trening⁵.

Vanlige Symptomer

Symptomene på lipødem kan variere, men flere karakteristiske tegn er ofte til stede.

• Symmetrisk fettansamling: En uforholdsmessig og symmetrisk økning av fettvev på begge sider av kroppen, typisk fra hoftene og ned til anklene⁶. Overkroppen kan fremstå som betydelig slankere i forhold⁷.
• Smerte og ømhet: De berørte områdene er ofte smertefulle, føles tunge og verkende, og er ømme ved berøring eller trykk⁸.
• Lett for å få blåmerker: Huden i de affiserte områdene får lett blåmerker, ofte uten noen åpenbar årsak⁹.
• Endret fettvevstruktur: Fettet under huden kan føles annerledes, ofte beskrevet som klumpete eller med en tekstur som minner om små erter, risgryn eller gummiballer¹⁰.
• «Søyleformede» ben: Bena kan få en søyle- eller trestamme-lignende form, uten den vanlige definisjonen rundt anklene¹¹.
• Upåvirkede hender og føtter: Et klassisk tegn er at fettansamlingen stopper brått ved anklene og håndleddene, slik at hender og føtter har en normal størrelse¹².

Mindre Vanlige Symptomer (og konsekvenser)

Etter hvert som tilstanden utvikler seg, kan flere og mer alvorlige problemer oppstå.

• Redusert mobilitet: Vekten og størrelsen på lemmene kan gjøre det vanskeligere å gå og bevege seg normalt.
• Lipo-lymfødem: I senere stadier kan opphopningen av fettvev komprimere og skade lymfesystemet, noe som fører til en sekundær form for lymfødem (væskeopphopning) i de berørte områdene¹³.
• Leddproblemer: Den økte belastningen kan føre til smerter og slitasjegikt, spesielt i knær og hofter¹⁴.
• Psykososial påvirkning: Tilstanden kan medføre betydelig følelsesmessig stress, angst, depresjon og lavt selvbilde, ofte forverret av å bli misforstått eller feildiagnostisert som livsstilsrelatert fedme¹⁵.

Når bør du oppsøke lege?

Du bør kontakte legen din hvis du merker en symmetrisk, smertefull fettansamling i bena eller armene som ikke responderer på diett og trening¹⁶. En korrekt diagnose er viktig for å skille lipødem fra andre tilstander som fedme eller primært lymfødem, og for å kunne starte riktig behandling for å håndtere symptomene¹⁷. Det er også viktig å søke hjelp hvis de berørte områdene er smertefulle eller får lett blåmerker¹⁸.

Undersøkelsesmetoder

Diagnosen lipødem er primært klinisk, basert på en grundig sykehistorie og fysisk undersøkelse¹⁹.

• Fysisk undersøkelse: Legen vil se etter de karakteristiske tegnene:
  • Symmetrisk fettfordeling i ben/armer²⁰.
  • Fravær av hevelse i hender og føtter²¹.
  • Smerte eller ømhet ved palpasjon av de berørte områdene²².
  • Den typiske nodulære strukturen i fettvevet²³.
• Utelukkelse av andre tilstander: Et viktig diagnostisk verktøy er å utelukke primært lymfødem²⁴. En «Stemmers tegn»-test, hvor man ikke klarer å løfte en hudfold på oversiden av andre tå, vil være negativ ved rent lipødem, men positiv ved lymfødem²⁵.
• Bildediagnostikk: Undersøkelser som ultralyd eller MR er vanligvis ikke nødvendige for å stille diagnosen, men kan brukes til å vurdere komplikasjoner eller utelukke andre mulige årsaker til hevelse²⁶.

Risikofaktorer og Forebygging

• Risikofaktorer:
  • Kjønn: Å være kvinne er den aller største risikofaktoren²⁷.
  • Genetikk: Tilstanden er sterkt arvelig og går ofte igjen i familier²⁸.
  • Hormonelle triggere: Utviklingen starter ofte i sammenheng med hormonelle endringer som pubertet, graviditet eller overgangsalder²⁹.
• Forebygging:
  • Ettersom årsaken antas å være genetisk, finnes det ingen kjent måte å forhindre at lipødem oppstår³⁰.
  • Å opprettholde en sunn livsstil og vekt kan bidra til å håndtere symptomer og muligens redusere progresjonen av sykdommen, men det vil ikke forhindre den i å utvikle seg³¹.

Behandling

Siden det ikke finnes noen kur for lipødem, er behandlingen rettet mot å håndtere symptomer, forbedre livskvalitet og forhindre progresjon³².

• Konservativ (ikke-kirurgisk) behandling:
  • Kompresjonsbehandling: Bruk av spesialtilpassede kompresjonsplagg (f.eks. strømper eller tights) kan redusere smerte og hevelse, samt gi støtte til vevet³³.
  • Manuell Lymfedrenasje (MLD): En skånsom massasjeteknikk utført av en spesialutdannet terapeut for å stimulere lymfesystemet og redusere væskeansamling og ubehag³⁴.
  • Tilpasset trening: Lav-intensitetsøvelser er å foretrekke, da de er skånsomme mot leddene³⁵. Svømming og trening i vann er spesielt anbefalt, da vanntrykket gir en naturlig kompresjon³⁶.
  • Kosthold: Et sunt og anti-inflammatorisk kosthold kan hjelpe med generell vektkontroll og redusere betennelse, men det fjerner ikke selve lipødemfettet³⁷.
• Kirurgisk behandling:
  • Fettsuging: Spesialiserte former for fettsuging som er skånsomme mot lymfesystemet (f.eks. vann-assistert eller tumescent fettsuging) er den eneste kjente metoden for å fjerne de unormale fettcellene³⁸. Dette er en omfattende prosedyre som kan redusere smerte og størrelsen på lemmene, men det anses ikke som en kur³⁹.

Referanser

1. Cleveland Clinic. (u.å.). Lipedema. Hentet fra https://my.clevelandclinic.org/health/diseases/17175-lipedema
2. National Health Service (NHS). (u.å.). Lipedema. Hentet fra https://www.nhs.uk/conditions/lipedema/
3. Stanford Medicine. (u.å.). Lipedema. Hentet fra https://stanfordhealthcare.org/medical-conditions/healthy-living/lipedema.html