Kyssesyken

Introduksjon

Kyssesyken, medisinsk kjent som mononukleose, er en infeksjonssykdom som i de aller fleste tilfeller forårsakes av Epstein-Barr-viruset (EBV). Viruset er svært utbredt, og man anslår at over 90 % av den voksne befolkningen har hatt infeksjonen. Smitten overføres via spytt, derav det folkelige navnet «kyssesyken». Mange blir smittet som små barn, og får da som regel ingen eller kun milde, forkjølelseslignende symptomer. Når førstegangssmitten derimot skjer i tenårene eller som ung voksen, er det betydelig større sjanse for å utvikle det klassiske og mer plagsomme sykdomsbildet. Etter gjennomgått infeksjon blir EBV-viruset, som andre herpesvirus, liggende latent (hvilende) i kroppen resten av livet (Helsenorge, u.å.a).

Vanlige Symptomer

Symptomene oppstår vanligvis fire til seks uker etter smittetidspunktet. For ungdom og unge voksne er sykdommen ofte preget av en klassisk triade av symptomer:

  • Høy feber: Ofte vedvarende feber mellom 38 og 40 °C, som kan vare i en til to uker.
  • Sår og vond hals: Et av de mest fremtredende symptomene. Halsen blir svært smertefull, og mandlene hovner kraftig opp. De er ofte dekket av et tykt, gråhvitt belegg, noe som kan forveksles med en kraftig halsbetennelse forårsaket av streptokokker.
  • Hovne lymfeknuter: Særlig på halsen, men også i armhulene og i lysken. Lymfeknutene blir ømme og kan bli så store at de er lett synlige.
  • Uttalt tretthet (fatigue): En kraftig og vedvarende følelse av utmattelse er et kjernesymptom. Denne slappheten kan vedvare i flere uker, og i noen tilfeller måneder, etter at de andre symptomene har gitt seg (NHI, u.å.).

Mindre Vanlige Symptomer

I tillegg til hovedsymptomene kan kyssesyken gi en rekke andre plager:

  • Forstørret milt (splenomegali): Hos rundt halvparten av de syke vil milten, som ligger øverst i venstre del av magen, hovne opp. Dette gir sjelden direkte symptomer, men medfører en liten, men alvorlig, risiko for at milten kan sprekke (miltruptur).
  • Leverpåvirkning: Leveren kan også bli forstørret, og en mild, forbigående leverbetennelse (hepatitt) er vanlig. Dette kan ses på blodprøver og kan i sjeldne tilfeller føre til gulsott (gulfarget hud og øyne).
  • Utslett: Noen kan få et finprikket utslett på kroppen. Et karakteristisk, kløende utslett oppstår hos nesten alle dersom man feilaktig blir behandlet med antibiotika av typen ampicillin eller amoksicillin.
  • Hodepine og muskelsmerter: Generell verking i kroppen er vanlig.
  • Hevelse rundt øynene: Kan forekomme tidlig i sykdomsforløpet.
  • Nedsatt matlyst.

Når bør du oppsøke lege?

Du bør kontakte lege hvis du har en kombinasjon av høy feber, svært vond hals og hovne lymfeknuter som vedvarer. Det er viktig for å få stilt riktig diagnose og utelukke andre tilstander.

Søk øyeblikkelig legehjelp eller ring 113 dersom du har fått påvist kyssesyke og opplever:

  • Plutselige, skarpe og intense smerter øverst i venstre del av magen (kan være tegn på miltruptur).
  • Betydelige puste- eller svelgevansker på grunn av hevelse i halsen.
  • Tegn på uttørking (dehydrering), som at du tisser svært lite.
  • Tegn på gulsott (gulfarging av det hvite i øynene eller huden).

Undersøkelsesmetoder

Diagnosen baseres på sykehistorie, klinisk funn og bekreftes med blodprøver.

  • Klinisk undersøkelse: Legen vil inspisere halsen og kjenne etter hovne lymfeknuter. Legen kan også forsiktig kjenne på magen for å vurdere størrelsen på milt og lever.
  • Blodprøver:
    • Hurtigtest (f.eks. Monospot): En enkel test som kan tas på legekontoret og som påviser visse antistoffer (heterofile antistoffer). Testen kan være falskt negativ tidlig i sykdomsforløpet.
    • Spesifikk EBV-antistofftest: En mer nøyaktig blodprøve som ser etter spesifikke antistoffer (IgM og IgG) mot selve viruset. Dette kan sikkert bekrefte en fersk infeksjon.
    • Andre blodprøver: Blodbildet vil typisk vise et forhøyet antall hvite blodceller, spesielt en type som kalles lymfocytter. Leverfunksjonsprøver er ofte lett forhøyet (Apotek 1, u.å.).

Risikofaktorer og Forebygging

  • Alder ved smitte: Den viktigste risikofaktoren for å utvikle et symptomatisk sykdomsforløp er å bli smittet for første gang som tenåring eller ung voksen.
  • Nærkontakt: Viruset smitter via spytt, så deling av flasker, glass og bestikk, samt kyssing, er vanlige smitteveier.

Forebygging: Det finnes ingen vaksine mot Epstein-Barr-viruset. Siden viruset er så vanlig, er det vanskelig å unngå smitte. For å redusere risikoen for å smitte andre når man er syk, bør man unngå å dele drikke og bestikk, og unngå å kysse (SML, u.å.).

Behandling

Det finnes ingen spesifikk kur mot kyssesyken, ettersom den skyldes et virus. Behandlingen er derfor støttende og rettet mot å lindre symptomene.

  • Hvile: Det aller viktigste er å lytte til kroppen og ta det med ro, spesielt når feberen er høy og allmenntilstanden er dårlig.
  • Væske: Drikk rikelig for å unngå dehydrering. Kald drikke og is kan lindre halssmertene.
  • Smertestillende: Reseptfrie legemidler som paracetamol eller ibuprofen kan brukes mot feber, hodepine og smerter.
  • Unngå alkohol: På grunn av leverpåvirkningen bør man avstå fra alkohol mens man er syk og til leverprøvene er normalisert.
  • Unngå fysisk aktivitet og tunge løft: Dette er et svært viktig råd. På grunn av faren for miltruptur, må man unngå all form for kontaktsport (fotball, håndball etc.), styrketrening og tunge løft i minst 4-6 uker, og til legen gir klarsignal for gjenopptakelse (Helsenorge, u.å.b).

De fleste blir friske i løpet av 2-4 uker, men følelsen av tretthet og slapphet kan henge i over lengre tid.

Referanser

Mer fra Symptomer.net

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *