Introduksjon

Høyt blodtrykk, også kjent som hypertensjon, er en vanlig tilstand der det langsiktige trykket fra blodet mot arterieveggene er så høyt at det kan forårsake helseproblemer, som for eksempel hjertesykdom. Blodtrykket bestemmes av både mengden blod hjertet pumper og graden av motstand mot blodstrømmen i arteriene. Tilstanden blir ofte kalt «den stille morderen» fordi den sjelden gir noen symptomer, og mange er derfor ikke klar over at de har den. Uten behandling kan høyt blodtrykk føre til alvorlige komplikasjoner som hjerteinfarkt, hjerneslag og nyresvikt.

Vanlige Symptomer

Det mest vanlige og karakteristiske trekket ved høyt blodtrykk er fraværet av symptomer. De aller fleste med hypertensjon har ingen tegn eller symptomer, selv om blodtrykksverdiene når farlig høye nivåer. Den eneste måten å vite sikkert om du har høyt blodtrykk på, er å få det målt av helsepersonell. Å stole på at symptomer vil varsle deg om problemet, er ikke en pålitelig strategi.

Mindre Vanlige Symptomer (Symptomer ved hypertensiv krise)

I de sjeldne tilfellene hvor symptomer oppstår, er det vanligvis fordi blodtrykket har steget til et ekstremt høyt nivå, kjent som en hypertensiv krise. Dette er en medisinsk nødsituasjon som krever øyeblikkelig hjelp. Symptomer som kan oppstå i en slik situasjon inkluderer:

• Alvorlig hodepine
• Kortpustethet
• Neseblødning
• Brystsmerter
• Svimmelhet
• Synsforstyrrelser

Det er viktig å understreke at disse symptomene ikke er spesifikke for høyt blodtrykk og vanligvis ikke oppstår i det daglige forløpet av tilstanden.

Når bør du oppsøke lege?

Ettersom høyt blodtrykk sjelden gir symptomer, er regelmessige målinger den eneste måten å oppdage det på. Voksne bør få målt blodtrykket sitt minst hvert andre år fra fylte 18 år. Hyppigere målinger anbefales for de med økt risiko. Du bør søke øyeblikkelig medisinsk hjelp dersom du opplever symptomer på en hypertensiv krise, som alvorlig hodepine eller kortpustethet.

Undersøkelsesmetoder

Diagnostisering av høyt blodtrykk er en enkel prosess som innebærer måling av blodtrykket med en oppblåsbar mansjett rundt armen.

• Blodtrykksmåling: Målingen fanger opp to verdier: det systoliske trykket (det høyeste tallet), som er trykket i arteriene når hjertet slår, og det diastoliske trykket (det laveste tallet), som er trykket mellom hjerteslagene.
• Bekreftelse av diagnose: En enkeltstående høy måling betyr ikke nødvendigvis at du har høyt blodtrykk. Legen vil vanligvis bekrefte diagnosen ved å ta flere målinger over en periode, eller ved å be deg om å monitorere blodtrykket hjemme.

Risikofaktorer og Forebygging

Flere faktorer kan øke risikoen for å utvikle høyt blodtrykk. Noen kan ikke endres, mens andre er knyttet til livsstil.

• Risikofaktorer:
  • Alder: Risikoen øker med alderen.
  • Familiehistorie: Høyt blodtrykk går ofte i familier.
  • Overvekt eller fedme: Jo mer du veier, jo mer blod trengs for å forsyne vevet med oksygen, noe som øker trykket.
  • Fysisk inaktivitet: Mangel på fysisk aktivitet kan føre til høyere hjertefrekvens.
  • Tobakksbruk: Røyking og snusing øker blodtrykket midlertidig og skader arterieveggene over tid.
  • Høyt saltinntak: For mye natrium (salt) i kostholdet kan føre til at kroppen holder på væske, noe som øker blodtrykket.
  • Lavt kaliuminntak: Kalium hjelper til med å balansere natriumnivået i cellene.
  • Høyt alkoholinntak: Å drikke for mye alkohol kan over tid skade hjertet.
  • Stress: Høye stressnivåer kan føre til en midlertidig økning i blodtrykket.
• Forebygging: De samme livsstilsendringene som brukes i behandling, kan også bidra til å forhindre høyt blodtrykk. Dette inkluderer å spise et sunt kosthold med lite salt, opprettholde en sunn vekt, være fysisk aktiv, begrense alkoholinntaket og unngå tobakk.

Behandling

Behandlingsmålet for høyt blodtrykk er å senke det og beskytte vitale organer mot skade. Behandlingen består av livsstilsendringer og eventuelt medikamenter.

• Livsstilsendringer: Dette er grunnsteinen i all behandling. Det innebærer et hjertevennlig kosthold, redusert saltinntak, regelmessig fysisk aktivitet, vektkontroll, og moderat alkoholforbruk.
• Medikamentell behandling: Hvis livsstilsendringer ikke er tilstrekkelig, vil legen forskrive medisiner. Det finnes mange typer blodtrykksmedisiner, og det er vanlig å bruke en kombinasjon av flere. Vanlige medikamentgrupper inkluderer:
  • Vanndrivende midler (diuretika)
  • ACE-hemmere
  • Angiotensin II-reseptorblokkere (ARB)
  • Kalsiumkanalblokkere

Valg av medisin avhenger av den enkeltes helsetilstand og eventuelle andre sykdommer.

Referanser

1. Mayo Clinic. (u.å.). High blood pressure (hypertension). Hentet fra https://www.mayoclinic.org/disections-conditions/high-blood-pressure/symptoms-causes/syc-20373410
2. American Heart Association. (u.å.). What is High Blood Pressure? Hentet fra https://www.heart.org/en/health-topics/high-blood-pressure/the-facts-about-high-blood-pressure/what-is-high-blood-pressure
3. NHS. (u.å.). High blood pressure (hypertension). Hentet fra https://www.nhs.uk/conditions/high-blood-pressure-hypertension/