Hjerneslag Symptomer

Hjerneslag Symptomer

Introduksjon

Hjerneslag er en akutt medisinsk tilstand som oppstår når blodtilførselen til en del av hjernen blir avbrutt, enten på grunn av en blokkering (ischemisk slag) eller en blødning (hemoragisk slag). Uten tilstrekkelig blodtilførsel dør hjernecellene på grunn av mangel på oksygen og næringsstoffer. Hjerneslag er en ledende årsak til funksjonsnedsettelse og dødelighet globalt, og krever øyeblikkelig medisinsk intervensjon for å redde liv og begrense langvarige skader (Helsedirektoratet, u.å.a).

Typer Hjerneslag

Hjerneslag deles inn i to hovedkategorier, som krever ulik akuttbehandling:

  • Ischemisk hjerneslag (hjerneinfarkt): Dette er den vanligste typen, som utgjør omtrent 85% av alle hjerneslag. Det oppstår når en blodpropp blokkerer en arterie som forsyner hjernen med blod. Proppen kan enten dannes lokalt i en blodåre i hjernen (trombose) eller løsrives fra et annet sted i kroppen (emboli), ofte fra hjertet (Norsk Helseinformatikk, u.å.a).
  • Hjerneblødning (hemoragisk hjerneslag): Denne typen utgjør 10-15% av tilfellene og skyldes at en blodåre i hjernen sprekker og blør inn i eller rundt hjernevevet. Dette skaper trykk på hjernecellene og skader dem (Helsedirektoratet, u.å.a).

En annen viktig, men forbigående tilstand er transitorisk iskemisk anfall (TIA), ofte omtalt som et «drypp». Her oppstår symptomer på hjerneslag, men de varer vanligvis bare i noen få minutter eller timer og forsvinner helt innen 24 timer. En TIA er et alvorlig varselsignal og indikerer en høy risiko for et fremtidig, mer alvorlig hjerneslag (Nasjonalforeningen for folkehelsen, u.å.).

Vanlige Symptomer

Symptomene oppstår plutselig og er avhengig av hvilket område i hjernen som er rammet. Det er avgjørende å kjenne til og huske FAST-regelen for rask gjenkjenning:

  • F – Fjes (ansikt): Be personen smile. Er det skjevhet i ansiktet, eller henger den ene munnviken ned?
  • A – Arm: Be personen løfte begge armene opp. Faller den ene armen ned, eller klarer ikke personen å løfte den?
  • S – Språk (tale): Be personen si en enkel setning (f.eks. «Solen skinner i dag»). Er talen utydelig, snøvlende, eller finner personen ikke ord?
  • T – Tid: Tid er kritisk! Ved mistanke om hjerneslag, ring 113 umiddelbart. Noter tidspunktet symptomene startet (Helsedirektoratet, u.å.b).

Andre vanlige symptomer kan inkludere:

  • Plutselig nummenhet eller svakhet i ansikt, arm eller ben, vanligvis på den ene siden av kroppen.
  • Plutselige synsforstyrrelser, som tåkesyn, dobbeltsyn eller tap av syn på ett øye.
  • Plutselig, uforklarlig og intens hodepine.
  • Svimmelhet, tap av balanse eller koordinasjon, og vansker med å gå.
  • Forvirring eller endret bevissthetsnivå (Norsk Helseinformatikk, u.å.a).

Mindre Vanlige Symptomer

Selv om FAST-regelen dekker de vanligste symptomene, kan hjerneslag også manifestere seg med mindre typiske tegn, spesielt hos kvinner og yngre voksne:

  • Generell sykdomsfølelse, kvalme og oppkast.
  • Plutselig hikke.
  • Uforklarlig utmattelse.
  • Plutselige smerter i ansikt, arm eller ben.
  • Akutt endring i mental status, forvirring eller desorientering.
  • Krampeanfall (American Stroke Association, u.å.).

Når bør du oppsøke lege?

Hvis du eller noen du er sammen med opplever ett eller flere av symptomene på hjerneslag, ring 113 umiddelbart. Hvert minutt er avgjørende, da rask medisinsk hjelp kan begrense hjerneskaden og forbedre sjansene for rehabilitering og full funksjon. Ikke vent, og ikke forsøk å kjøre til sykehuset selv (Nasjonalforeningen for folkehelsen, u.å.).

Undersøkelsesmetoder

Ved ankomst til sykehus vil pasienten gjennomgå en rask vurdering for å bekrefte diagnosen og identifisere typen hjerneslag:

  • Klinisk nevrologisk undersøkelse: Vurdering av symptomer og nevrologiske utfall.
  • CT-skanning (computertomografi) av hjernen: Denne er essensiell og utføres raskt for å skille mellom ischemisk slag og hjerneblødning, da behandlingsstrategiene er radikalt forskjellige (Helsedirektoratet, u.å.a).
  • MR-skanning (magnetisk resonanstomografi): Kan gi mer detaljert informasjon om omfanget av hjerneskade, spesielt ved ischemisk slag, og kan avdekke mindre slag eller TIA.
  • Blodprøver: For å sjekke blodsukker, koagulasjonsstatus, kolesterol og andre relevante verdier.
  • EKG (elektrokardiogram) og ekkokardiografi (ultralyd av hjertet): For å avdekke hjerteproblemer som atrieflimmer, som kan være en kilde til blodpropper.
  • Ultralyd av halspulsårene (carotis duplex): For å vurdere innsnevringer i halsarteriene som kan forårsake ischemisk slag (Norsk Helseinformatikk, u.å.b).

Risikofaktorer og Forebygging

Mange risikofaktorer for hjerneslag kan påvirkes gjennom livsstilsendringer og medisinsk behandling:

  • Høyt blodtrykk (hypertensjon): Den viktigste og mest utbredte risikofaktoren (Verdens Helseorganisasjon, u.å.).
  • Atrieflimmer: En uregelmessig hjerterytme som kan føre til dannelse av blodpropper i hjertet som kan vandre til hjernen (Norsk Helseinformatikk, u.å.b).
  • Høyt kolesterol: Bidrar til åreforkalkning (aterosklerose).
  • Diabetes: Kan skade blodårene over tid og øke risikoen for både ischemisk slag og hjerneblødning.
  • Røyking: Skader blodårer og øker risikoen for blodproppdannelse.
  • Overvekt og fedme: Øker risikoen for høyt blodtrykk, diabetes og høyt kolesterol.
  • Fysisk inaktivitet: En inaktiv livsstil bidrar til flere av de nevnte risikofaktorene.
  • Usunt kosthold: Et kosthold med mye salt, mettet fett og lite frukt og grønnsaker øker risikoen.
  • Høyt alkoholforbruk: Kan øke blodtrykket og risikoen for atrieflimmer og hjerneblødning.
  • Tidligere TIA eller hjerneslag: Betydelig økt risiko for et nytt slag.
  • Alder: Risikoen øker betraktelig med alderen.
  • Arvelighet: Familiær historie med hjerneslag øker risikoen (Helsedirektoratet, u.å.b).

Forebygging av hjerneslag handler om å kontrollere disse risikofaktorene:

  • Regelmessig blodtrykkskontroll og -behandling: Ofte med livsstilsendringer og eventuelt medisinering.
  • Behandling av atrieflimmer: Medisinering (blodfortynnende) eller ablasjon.
  • Røykestopp.
  • Sunt og balansert kosthold: Rik på frukt, grønnsaker, fullkorn, magre proteiner og sunt fett.
  • Regelmessig fysisk aktivitet: Minst 150 minutter moderat intensitet per uke.
  • Vektkontroll: Opprettholde en sunn kroppsvekt.
  • Begrense alkoholforbruket.
  • God kontroll av diabetes og kolesterolnivåer.
  • Medikamentell forebygging: Legen kan foreskrive blodfortynnende medisiner (f.eks. platehemmere som acetylsalisylsyre eller antikoagulantia) til pasienter med høy risiko for blodpropp (Helsedirektoratet, u.å.b).

Rehabilitering

Rehabilitering er en avgjørende del av restitusjonsprosessen etter et hjerneslag. Målet er å hjelpe pasienten å gjenvinne funksjon og tilpasse seg eventuelle vedvarende funksjonsnedsettelser. Rehabiliteringsteamet kan inkludere fysioterapeuter, ergoterapeuter, logopeder, nevropsykologer, sykepleiere og leger. Rehabiliteringsprosessen er ofte langvarig og krever tålmodighet, engasjement og hardt arbeid fra pasienten og pårørende (Helsedirektoratet, u.å.c).

Referanser

Mer fra Symptomer.net

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *