Flåttbitt og Borreliose symptomer

Introduksjon

Borreliose, internasjonalt kjent som Lyme disease, er en infeksjonssykdom forårsaket av bakterien Borrelia burgdorferi. Bakterien overføres til mennesker gjennom bitt fra en infisert skogflått (Ixodes-flått). Ikke alle flåttbitt fører til smitte; flåtten må vanligvis sitte fast på huden i 24 til 48 timer for å kunne overføre bakterien. Borreliose kan gi et bredt spekter av symptomer og kan påvirke flere organsystemer dersom den ikke oppdages og behandles tidlig. Tidlig behandling med antibiotika er som regel svært effektivt.

Vanlige Symptomer (Tidlig stadium)

De første symptomene på borreliose oppstår vanligvis 3 til 30 dager etter flåttbittet. De er ofte milde og kan minne om influensa.

• Erythema Migrans (EM) utslett: Dette er det mest kjente og vanligste symptomet på borreliose. Det oppstår hos 70-80 % av de smittede.
  • Utseende: Utslettet starter som en rød flekk ved bittstedet og utvider seg gradvis over flere dager. Det kan bli opptil 30 cm i diameter. Ofte blir sentrum av utslettet blekere, slik at det får et karakteristisk «okseøye»-utseende (bull’s-eye). Utslettet kan også være jevnt rødt.
  • Kjennetegn: Det er vanligvis ikke kløende eller smertefullt, og kan føles varmt ved berøring.
• Influensalignende symptomer: Feber, frysninger, hodepine, muskel- og leddsmerter, og en generell følelse av tretthet og utmattelse kan oppstå sammen med eller uten utslettet.

Mindre Vanlige Symptomer (Senere, spredt sykdom)

Hvis infeksjonen ikke blir behandlet, kan bakterien spre seg fra bittstedet via blodbanen til andre deler av kroppen. Dette kan skje uker til måneder etter smittetidspunktet og gi mer alvorlige symptomer.

• Nevrologiske symptomer (Nevroborreliose):
  • Ansiktslammelse: Plutselig svakhet eller lammelse i musklene på den ene siden av ansiktet (også kjent som Bells parese).
  • Hjernehinnebetennelse (meningitt): Kan gi kraftig hodepine, stiv nakke og økt følsomhet for lys.
  • Nerverotbetennelse: Intense, ofte sviende eller stikkende smerter, nummenhet eller svakhet i armer eller bein.
• Leddgikt (Lyme artritt): Gjentatte anfall med alvorlige leddsmerter og hevelse. Dette rammer oftest store ledd, og spesielt knærne.
• Hjerteproblemer (Lyme karditt): I sjeldne tilfeller kan infeksjonen påvirke hjertet og forårsake hjertebank, uregelmessig hjerterytme, svimmelhet eller kortpustethet.
• Flere utslett: Det kan oppstå flere EM-lignende utslett på andre steder på kroppen.

Når bør du oppsøke lege?

Du bør kontakte lege dersom:

• Du fjerner en flått og utvikler et ringformet utslett (Erythema Migrans) i etterkant.
• Du utvikler influensalignende symptomer, leddsmerter eller nevrologiske symptomer (som ansiktslammelse) i ukene eller månedene etter et kjent flåttbitt, selv om du ikke har hatt utslett.
• Du har vært i et flåttrikt område og utvikler noen av de nevnte symptomene.

Undersøkelsesmetoder

• Klinisk diagnose: I det tidlige stadiet stilles diagnosen oftest utelukkende basert på det karakteristiske Erythema Migrans-utslettet hos en person med mulig flåtteksponering. Blodprøver er ikke nødvendig eller pålitelige i denne fasen.
• Blodprøver: Ved mistanke om spredt sykdom (ledd-, hjerte- eller nervesymptomer) brukes en to-trinns blodprøvetest (ELISA og Western Blot) for å påvise antistoffer mot borreliabakterien. Det er viktig å vite at det kan ta flere uker før kroppen utvikler nok antistoffer til at testen blir positiv.
• Spinalvæskeprøve (lumbalpunksjon): Ved mistanke om nevroborreliose kan det være nødvendig å ta en prøve av væsken som omgir hjernen og ryggmargen for å se etter antistoffer og tegn på betennelse.

Risikofaktorer og Forebygging

Den største risikofaktoren er å oppholde seg i områder med mye flått, som skog, kratt og høyt gress. Den beste beskyttelsen er å forhindre flåttbitt.

• Forebygging:
  • Bruk beskyttende klær: Dekk til huden med lange ermer og lange bukser. Putt gjerne buksene ned i sokkene.
  • Bruk insektmiddel: Midler som inneholder DEET kan gi beskyttelse.
  • Hold deg på stien: Unngå å gå gjennom høyt gress og buskas.
  • Utfør flåttsjekk: Sjekk hele kroppen, klær og kjæledyr grundig etter å ha vært ute. Vær spesielt nøye i knehaser, armhuler, lysken, hodebunnen og bak ørene.
  • Fjern flått raskt og riktig: Bruk en pinsett med tynn spiss til å ta tak i flåtten helt nede ved huden. Trekk rett ut med et jevnt trykk.

Behandling

Borreliose behandles effektivt med antibiotika. Type og varighet av behandlingen avhenger av sykdomsstadiet.

• Tidlig borreliose: En 10 til 21-dagers kur med antibiotikatabletter (som oftest doksysyklin) er standardbehandling og fører til at de aller fleste blir helt friske.
• Spredt eller sen borreliose: Ved mer alvorlig sykdom, spesielt ved påvirkning av nervesystemet, kan det være nødvendig med en lengre antibiotikakur, og i noen tilfeller intravenøs behandling på sykehus.

De fleste blir helt friske etter behandling, spesielt når den startes tidlig.

Referanser

• Centers for Disease Control and Prevention (CDC). (u.å.). Lyme Disease. Hentet fra https://www.cdc.gov/lyme/index.html
• Mayo Clinic. (u.å.). Lyme disease. Hentet fra https://www.mayoclinic.org/diseases-conditions/lyme-disease/symptoms-causes/syc-20374651
• National Health Service (NHS). (u.å.). Lyme disease. Hentet fra https://www.nhs.uk/conditions/lyme-disease/