Introduksjon

Cøliaki er en kronisk, autoimmun sykdom som påvirker tynntarmen. Hos personer med genetisk disposisjon for cøliaki, fører inntak av gluten – et protein som finnes i hvete, bygg og rug – til at immunsystemet feilaktig angriper slimhinnen i tynntarmen. Denne immunreaksjonen skaper en betennelse som over tid ødelegger tarmtottene, som er små, fingerlignende utbuktninger som er avgjørende for kroppens evne til å absorbere næringsstoffer. Når tarmtottene blir skadet og flates ut (tarmtottatrofi), fører det til redusert næringsopptak (malabsorpsjon), noe som kan gi et bredt spekter av symptomer og mangeltilstander. Den eneste effektive behandlingen for cøliaki er et strengt og livslangt glutenfritt kosthold (NCF, u.å.a).

Vanlige Symptomer

Symptombildet ved cøliaki er svært varierende og avhenger av alder og graden av tarmskade. Mange har diffuse eller ingen klare symptomer, noe som kan gjøre diagnosen vanskelig å stille.

Vanlige symptomer hos barn:

• Mage- og tarmplager: Langvarig diaré (ofte løs, rikelig og illeluktende avføring), forstoppelse (kan også forekomme), oppblåst og utspilt mage.
• Dårlig trivsel og vekst: Barnet legger ikke på seg som forventet, og veksten i høyden kan stagnere. Dette kalles «failure to thrive».
• Endret adferd: Barnet kan bli grinete, sutrete, introvert og virke utilpass.

Vanlige symptomer hos voksne:

• Diffuse mageplager: Voksne har sjeldnere den klassiske diaréen. Plagene er ofte mer diffuse, som kronisk oppblåsthet, mye tarmgass, ubehag i magen og vekslende avføringsmønster, noe som ofte feiltolkes som irritabel tarm syndrom (IBS).
• Jernmangel og anemi: Uforklarlig jernmangel, med eller uten påvist anemi (lav blodprosent), er et svært vanlig tegn. Dette skyldes dårlig opptak av jern fra tarmen.
• Kronisk tretthet og utmattelse (fatigue): En vedvarende og unormal følelse av å være sliten og energiløs er et utbredt symptom, ofte som følge av jernmangel og generelt dårlig næringsopptak.

Mindre Vanlige Symptomer (Ekstraintestinale symptomer)

Cøliaki kan gi en rekke symptomer fra andre organsystemer enn tarmen. For noen kan slike symptomer være det eneste tegnet på sykdommen.

• Dermatitis Herpetiformis (DH): Også kalt «hudens cøliaki». Dette er et intenst kløende utslett med små blemmer og sår, typisk lokalisert symmetrisk på albuer, knær, rumpe og rygg.
• Benskjørhet (Osteoporose) og redusert benmasse (Osteopeni): Skyldes redusert opptak av kalsium og vitamin D, og kan føre til økt risiko for brudd, selv hos unge voksne.
• Nevrologiske symptomer: Prikking, nummenhet eller smerter i hender og føtter (perifer nevropati), balansevansker (glutenataksi), hodepine/migrene og «hjernetåke» (konsentrasjons- og hukommelsesvansker).
• Problemer med fruktbarhet: Ufrivillig barnløshet (infertilitet) og gjentatte spontanaborter kan være knyttet til udiagnostisert cøliaki.
• Skader på tannemaljen: Defekter som misfarging, groper eller striper i emaljen på de permanente tennene.
• Uforklarlig forhøyede leververdier på blodprøver.
• Munnsår (after).

Når bør du oppsøke lege?

Du bør kontakte fastlegen din for utredning dersom du eller barnet ditt har:

• Langvarige eller tilbakevendende mage- og tarmplager.
• Uforklarlig jernmangel eller mangel på andre vitaminer/mineraler.
• En førstegradsslektning (foreldre, søsken eller barn) med påvist cøliaki, da sykdommen er sterkt arvelig.
• Symptomer som kan tyde på cøliaki, som nevnt ovenfor.

Viktig: Ikke start på glutenfri diett før du er ferdig utredet hos lege. Å fjerne gluten fra kosten vil føre til at tarmen leges og blodprøvene normaliseres. Dette kan gjøre det umulig å stille en korrekt diagnose (Helsenorge, u.å.).

Undersøkelsesmetoder

Diagnostikken må foregå mens du spiser normal, glutenholdig kost.

• Blodprøve (serologi): Første steg er en blodprøve som måler spesifikke antistoffer, primært IgA-antistoffer mot transglutaminase 2 (tTG-IgA). Man måler også total-IgA for å utelukke IgA-mangel, en tilstand som kan gi falskt negativt resultat på antistoffprøven.
• Gentest (HLA-typing): En blodprøve kan teste for vevstypene HLA-DQ2 og HLA-DQ8. Nesten alle med cøliaki (99 %) har en av disse genene. En negativ gentest utelukker derfor cøliaki med svært stor sikkerhet. En positiv test betyr kun at man har en genetisk disposisjon, ikke at man har sykdommen.
• Gastroskopi med tynntarmsbiopsi: Dette er «gullstandarden» for diagnose hos voksne. En tynn slange med kamera føres ned til tynntarmen, hvor det tas små vevsprøver (biopsier). En patolog undersøker deretter prøvene i mikroskop for å se etter den karakteristiske skaden på tarmtottene. Hos barn med svært høye antistoff-verdier kan diagnosen i mange tilfeller stilles uten biopsi.

Risikofaktorer og Forebygging

• Genetikk: Den desidert viktigste risikofaktoren. Hvis du har en førstegradsslektning med cøliaki, er din egen risiko for å utvikle sykdommen rundt 10-15 %.
• Andre autoimmune sykdommer: Personer med diabetes type 1 og autoimmun stoffskiftesykdom har en betydelig økt risiko for å utvikle cøliaki.

Det finnes per i dag ingen kjent måte å forebygge cøliaki på hos personer som er genetisk disponert.

Behandling

Den eneste behandlingen for cøliaki er et strengt og livslangt glutenfritt kosthold.

• Glutenfri diett: All mat og drikke som inneholder hvete (inkludert spelt), bygg og rug må unngås.
• Havre: Ren havre er glutenfritt, men blir ofte forurenset av glutenholdige kornslag under produksjon. Personer med cøliaki skal derfor kun spise spesialprodusert «glutenfri havre».
• Opplæring og veiledning: Alle med nyoppdaget cøliaki bør henvises til en klinisk ernæringsfysiolog for grundig opplæring i hva et glutenfritt kosthold innebærer.
• Oppfølging: Regelmessig oppfølging hos lege er viktig for å kontrollere at dietten fungerer (via blodprøver), og for å avdekke og behandle eventuelle mangeltilstander.

Ved riktig gjennomført diett vil tarmslimhinnen leges, og de fleste symptomer vil forsvinne (NCF, u.å.b).

Referanser

• Helsenorge. (u.å.). Cøliaki (glutenintoleranse). Hentet fra https://www.helsenorge.no/sykdom/mage-og-tarm/coliaki-glutenintoleranse/
• Norsk cøliakiforening (NCF). (u.å.a). Hva er cøliaki?. Hentet fra https://ncf.no/hva-er-coliaki
• Norsk Helseinformatikk (NHI). (u.å.). Cøliaki. Hentet fra https://nhi.no/sykdommer/mage-tarm/tynntarm/coliaki/
• Store medisinske leksikon (SML). (u.å.). Cøliaki. Hentet fra https://sml.snl.no/cøliaki