B12-mangel

Introduksjon

Vitamin B12, også kalt kobalamin, er et livsnødvendig vitamin som kroppen trenger for å fungere normalt. Det spiller en sentral rolle i produksjonen av røde blodceller, som frakter oksygen rundt i kroppen, og er avgjørende for at nervesystemet skal fungere optimalt. Mangel på vitamin B12 kan oppstå enten ved for lavt inntak gjennom kosten (særlig relevant for veganere) eller, som er vanligere, ved redusert opptak fra tarmen. Redusert opptak kan skyldes tilstander som pernisiøs anemi, aldersrelaterte endringer i mageslimhinnen, eller mage-tarmsykdommer. Siden B12-mangel kan føre til både blodmangel (anemi) og alvorlig, varig skade på nervesystemet, er det viktig å oppdage og behandle tilstanden tidlig (Helsenorge, u.å.).

Vanlige Symptomer (Symptomer på anemi)

Mange av de første og vanligste symptomene på B12-mangel skyldes anemi (lav blodprosent), som oppstår fordi kroppen ikke klarer å produsere nok friske røde blodceller.

  • Tretthet, slapphet og utmattelse: En unormal og vedvarende følelse av å være sliten og energiløs er ofte det mest fremtredende symptomet.
  • Svimmelhet og kortpustethet: Spesielt ved fysisk anstrengelse, på grunn av kroppens reduserte evne til å transportere oksygen.
  • Hjertebank: Følelsen av at hjertet slår fort eller uregelmessig.
  • Blek hud: Kan være synlig på huden, leppene og på innsiden av øyelokkene.
  • Hodepine og øresus.

Mindre Vanlige Symptomer (Nevrologiske og andre symptomer)

B12-mangel kan gi alvorlige nevrologiske symptomer, og disse kan oppstå uavhengig av om man har utviklet anemi. Hvis de ikke behandles i tide, kan skadene på nervesystemet bli permanente.

  • Nevrologiske symptomer:
    • Prikking og nummenhet: En «maurende» eller «sovende» følelse, typisk i hender og føtter (perifer nevropati).
    • Nedsatt balanse og koordinasjon: Ustø gange og problemer med å holde balansen.
    • Nedsatt følesans: Vansker med å kjenne berøring, vibrasjon eller temperatur.
    • Muskelsvakhet.
  • Psykiske og kognitive symptomer:
    • Hukommelsesvansker og konsentrasjonsproblemer: Mange beskriver en følelse av «hjernetåke».
    • Depresjon, irritabilitet og stemningsendringer.
    • I alvorlige og ubehandlede tilfeller kan det føre til forvirring, vrangforestillinger og demenslignende tilstander.
  • Andre karakteristiske symptomer:
    • Sår, glatt og rød tunge (glossitt): Tungen kan bli hoven og øm.
    • Sår og sprekker i munnvikene.
    • Synsforstyrrelser: Kan i sjeldne tilfeller påvirke synsnerven (NHI, u.å.).

Når bør du oppsøke lege?

Du bør kontakte fastlegen din hvis du opplever vedvarende og uforklarlig tretthet, svimmelhet eller andre symptomer på anemi. Det er spesielt viktig å søke legehjelp dersom du opplever nevrologiske symptomer som prikking og nummenhet i hender eller føtter, eller får problemer med balansen. Tidlig diagnose er avgjørende for å unngå varig skade på nervesystemet.

Undersøkelsesmetoder

Diagnosen stilles basert på symptomer, klinisk undersøkelse og bekreftes med blodprøver.

  • Sykehistorie og undersøkelse: Legen vil spørre om dine symptomer, kosthold, medisinbruk og eventuelle andre sykdommer. En enkel nevrologisk undersøkelse av reflekser, følesans og balanse kan også bli utført.
  • Blodprøver:
    • Vitamin B12 (kobalamin): Måler nivået av B12 i blodet. Noen kan ha mangel selv om verdien ligger i et «gråsoneområde».
    • Blodstatus (hemogram): Undersøker om det foreligger anemi. Ved B12-mangel er de røde blodcellene ofte unormalt store (høy MCV-verdi).
    • MMA (metylmalonsyre) og Homocystein: Dette er markører som hoper seg opp i blodet ved funksjonell B12-mangel. Disse prøvene er svært nyttige for å bekrefte en reell mangel, spesielt hvis B12-verdien er i gråsonen.
    • Antistoffprøver: Hvis det er mistanke om pernisiøs anemi, kan det tas en blodprøve for å se etter antistoffer mot «intrinsisk faktor», et protein som er nødvendig for opptaket av B12.

Risikofaktorer og Forebygging

Visse grupper og tilstander øker risikoen for å utvikle B12-mangel.

  • Høy alder: Eldre produserer mindre magesyre, noe som er nødvendig for å frigjøre vitamin B12 fra maten.
  • Kosthold: Veganere og vegetarianere som ikke spiser B12-berikede matvarer eller tar tilskudd, er i høyrisiko, da vitaminet nesten utelukkende finnes i animalske produkter (kjøtt, fisk, egg, meieriprodukter).
  • Pernisiøs anemi: En autoimmun sykdom hvor kroppen angriper cellene som produserer «intrinsisk faktor», og dermed blokkerer B12-opptaket.
  • Mage- og tarmsykdommer: Tilstander som cøliaki, Crohns sykdom, og tidligere mageoperasjoner (f.eks. slankeoperasjon) kan redusere opptaket.
  • Langvarig medisinbruk: Særlig syrenøytraliserende midler (protonpumpehemmere) og diabetesmedisinen metformin kan over tid hemme B12-opptaket (Apotek 1, u.å.).

Forebygging: Personer i risikogrupper, som veganere, bør ta B12-tilskudd. Eldre og de med mage-tarmsykdommer bør følges opp av lege og måle nivåene jevnlig.

Behandling

Behandlingen avhenger av årsaken til mangelen. Målet er å normalisere B12-nivåene og lindre symptomene.

  • Vitamin B12-injeksjoner: Dette er standardbehandling ved redusert opptak (f.eks. pernisiøs anemi) og ved alvorlige nevrologiske symptomer. Man starter med hyppige injeksjoner i muskelen for å fylle opp lagrene, for eksempel annenhver dag i et par uker. Deretter fortsetter man med vedlikeholdsbehandling, vanligvis med en injeksjon hver første til tredje måned, ofte livet ut.
  • Høydose B12-tabletter: For personer med mild mangel på grunn av kosthold, kan høydose-tabletter (1-2 mg daglig) være tilstrekkelig. Dette kan også brukes som vedlikeholdsbehandling hos noen pasienter med opptaksproblemer, da en liten andel av vitaminet tas opp passivt i tarmen uavhengig av intrinsisk faktor.

Anemisymptomene bedres som regel raskt etter oppstart av behandling, mens nevrologiske symptomer kan ta lengre tid og i noen tilfeller bli varige hvis behandlingen starter sent (Lommelegen, 2023).

Referanser

Mer fra Symptomer.net

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *