Autisme symptomer

Introduksjon

Autisme, ofte referert til som autismespekterforstyrrelse (ASF), er en nevroutviklingsforstyrrelse som påvirker hvordan en person samhandler, kommuniserer, lærer og oppfører seg. Tilstanden kjennetegnes av vedvarende vansker med sosial kommunikasjon og sosialt samspill. I tillegg er det ofte begrensede og stereotype atferdsmønstre, interesser eller aktiviteter. Autisme er et spektrum, noe som betyr at symptomene og deres alvorlighetsgrad varierer betydelig fra person til person. Noen har lette vansker og kan leve uavhengig, mens andre trenger omfattende støtte gjennom hele livet. Tidlig gjenkjenning av autisme er viktig for å kunne starte tilpasset støtte og tiltak. Dette kan bidra til bedre utvikling og en forbedret livskvalitet. Symptomene er til stede fra tidlig barndom, selv om de noen ganger først blir tydelige i møte med sosiale krav, eller diagnosen stilles i voksen alder.

Vanlige Symptomer på Autisme

De mest sentrale symptomene på autisme er knyttet til vansker innen sosial interaksjon og kommunikasjon, samt repeterende atferd og spesifikke interesser. Disse tegnene kan vise seg fra tidlig alder og er ofte de første indikatorene.

• Vansker med gjensidig sosialt samspill: Dette kan inkludere redusert øyekontakt, manglende evne til å forstå eller bruke kroppsspråk og ansiktsuttrykk, eller problemer med å initiere eller opprettholde samtaler med andre. Personen kan også ha vanskelig for å dele interesser eller glede med andre.
• Begrenset eller avvikende sosial kommunikasjon: Dette viser seg ofte som forsinket språkutvikling, fravær av tale, eller en uvanlig måte å snakke på, som repeterende fraser (ekkolali). Mange har også vansker med å forstå ironi, sarkasme eller billedlig språk, og tolker ofte ting veldig bokstavelig.
• Begrensede, stereotype og repetitive atferdsmønstre, interesser eller aktiviteter: Dette kan inkludere gjentakende kroppsbevegelser (som vifting med hender eller gynging), en sterk fastholdelse ved rutiner og ritualer, eller en intens og smal interesse for spesifikke emner. Uventede endringer i rutiner kan oppleves som svært forstyrrende.
• Sensorisk over- eller underfølsomhet: Mange personer med autisme opplever sanseinntrykk som lyder, lys, teksturer, lukter eller smaker annerledes enn andre. De kan være overfølsomme for visse stimuli, som sterke lyder, eller underfølsomme for andre, som smerte eller temperatur.
• Vansker med å forstå andres tanker og følelser (Theory of Mind): Dette kan føre til at personen har problemer med å forutse andres reaksjoner, forstå sosiale normer eller vite hvordan de skal oppføre seg i ulike sosiale situasjoner.
• Problemer med å starte eller delta i fantasifull lek (hos barn): Små barn med autisme leker ofte alene. De kan leke med leker på en uvanlig måte, for eksempel ved å snurre på hjulene til en bil i stedet for å kjøre den.
• Motstand mot endringer: En sterk motvilje mot endringer i rutiner, omgivelser eller planer er vanlig. Dette kan føre til sterke emosjonelle reaksjoner.

Mindre Vanlige Symptomer

Selv om de følgende symptomene er mindre definerende for diagnosen, er de ofte assosiert med autisme og kan påvirke hverdagen betydelig.

• Problemer med regulering av følelser og stress: Mange med autisme kan oppleve intens angst, stress eller frustrasjon, spesielt i sosiale situasjoner eller ved uventede endringer. Dette kan føre til raserianfall eller tilbaketrekking.
• Søvnproblemer: Forstyrret søvnmønster er vanlig, med vansker med å sovne, våkne om natten, eller et uregelmessig søvn-våken-syklus.
• Spisevansker: Dette kan inkludere selektiv spising, der man kun spiser et begrenset antall matvarer. Det kan også være motvilje mot visse teksturer eller lukter, eller rigide spisevaner.
• Motoriske vansker (motorisk klossethet): Noen kan ha vansker med koordinasjon, balanse eller fine motoriske ferdigheter. Dette kan påvirke aktiviteter som å skrive eller drive med idrett.
• Vansker med selvregulering og utøvende funksjoner: Dette inkluderer problemer med planlegging, organisering, å starte oppgaver, impulskontroll og fleksibel problemløsning i hverdagen.
• Komorbide tilstander: Autisme opptrer ofte sammen med andre tilstander. Dette kan være ADHD, angst, depresjon, OCD eller epilepsi.

Når bør du oppsøke lege?

Det er viktig å kontakte lege ved bekymringer rundt barnets utvikling eller egne vansker. Tidlig handling er viktig.

• Bekymringer rundt barnets utvikling av sosialt samspill eller kommunikasjon: Dette gjelder spesielt hvis barnet ikke reagerer på navn, unngår øyekontakt, ikke smiler sosialt, eller har forsinket eller manglende språkutvikling for alderen.
• Gjentakende eller stereotype atferd som virker overdreven eller forstyrrende: Dette kan inkludere repetitiv lek, sterk fastholdelse ved rutiner, eller uvanlige interesser som tar overhånd.
• Plutselig tap av språklige eller sosiale ferdigheter: Hvis et barn har utviklet noen ferdigheter og deretter mister dem, er dette et akutt tegn som krever umiddelbar utredning.
• Betydelige utfordringer i skolen eller sosiale settinger som ikke kan forklares på annen måte: Dette gjelder også for voksne som opplever vedvarende vansker med sosiale interaksjoner, kommunikasjon eller mestring av hverdagslige situasjoner.
• Vedvarende sanseproblemer som påvirker daglig fungering: Hvis over- eller underfølsomhet for sanseinntrykk fører til betydelig ubehag eller unngåelsesatferd i dagliglivet.

Tidlig utredning og diagnose er avgjørende for å kunne sette inn de rette tiltakene og gi tilpasset støtte til personer med autisme.

Undersøkelsesmetoder

Diagnostisering av autisme er en omfattende prosess. Den utføres av spesialister og involverer en tverrfaglig tilnærming. Det er ingen enkelt test som kan diagnostisere autisme.

• Observasjon av atferd: Dette er en sentral del av diagnostiseringen. Spesialister som psykologer, leger og pedagoger observerer personens atferd i ulike settinger, inkludert lek og sosiale interaksjoner.
• Strukturert intervju med foreldre/nære pårørende: Det innhentes detaljert informasjon om personens utviklingshistorie. Dette inkluderer sosialt samspill, kommunikasjonsmønstre, interesser og atferd fra tidlig barndom og frem til nåtid.
• Spesifikke diagnoseverktøy og spørreskjemaer: Standardiserte verktøy som ADOS (Autism Diagnostic Observation Schedule) og ADI-R (Autism Diagnostic Interview-Revised) brukes ofte. De vurderer de diagnostiske kriteriene for autisme. Spørreskjemaer fylles ut av foreldre/pårørende eller av den voksne selv.
• Utviklingsvurdering: En vurdering av kognitive evner (intelligens), språk og motorisk utvikling utføres. Dette gir et helhetlig bilde av personens funksjonsnivå og eventuelle komorbide tilstander.
• Medisinsk utredning: Legen vil utelukke andre medisinske tilstander som kan gi lignende symptomer. Eventuelle genetiske faktorer eller nevrologiske forhold vurderes. Dette kan inkludere blodprøver eller genetisk testing i spesifikke tilfeller.
• Skole-/barnehageobservasjon: For barn vil observasjoner og informasjon fra skole eller barnehage være en viktig del av utredningen. Dette viser hvordan symptomene manifesterer seg i ulike settinger.

Risikofaktorer og Forebygging

Autisme er en kompleks nevroutviklingsforstyrrelse. Årsakene er ikke fullt ut forstått. Forskning indikerer en kombinasjon av genetiske og miljømessige faktorer. Det finnes ingen kjent måte å forebygge autisme på. Fokus er på tidlig diagnose og intervensjon.

• Genetikk: Autisme har en sterk genetisk komponent. Risikoen er høyere hvis man har en nær slektning med autisme. Forskning har identifisert flere gener og genvariasjoner som kan øke sårbarheten for autisme. Det er sjelden en enkelt genfeil som er årsaken.
• Miljøfaktorer: Mens genetikk spiller en stor rolle, mistenkes miljøfaktorer også å bidra til utvikling av autisme. Dette skjer sannsynligvis i samspill med genetisk sårbarhet. Dette kan inkludere visse påvirkninger under graviditet eller fødsel, som infeksjoner, komplikasjoner under fødselen (f.eks. for tidlig fødsel eller lav fødselsvekt), eller eksponering for visse medisiner eller kjemikalier.
• Foreldres alder: Forskning har vist en viss sammenheng mellom høyere alder hos foreldre (spesielt far) og økt risiko for autisme hos barnet. Dette er imidlertid ikke en direkte årsak.
• Kjønn: Autisme diagnostiseres oftere hos gutter enn hos jenter. Man vet imidlertid at jenter ofte presenterer med mer subtile symptomer, noe som kan gjøre diagnosen vanskeligere å oppdage.

Forebygging: Det er ingen spesifikke tiltak som kan forebygge autisme. Det er en nevroutviklingsforstyrrelse med komplekse årsaker. Fokuset er derfor på tidlig diagnose og intervensjon, samt å fremme en sunn utvikling.

• Sunn graviditet: Generelt anbefales en sunn livsstil under graviditeten. Dette inkluderer god ernæring, unngåelse av tobakk, alkohol og illegale rusmidler. Håndtering av eksisterende helsetilstander er også viktig.
• Tidlig intervensjon: Ved mistanke om autisme er det viktig å søke hjelp tidlig. Tidlig og intensiv intervensjon, ofte gjennom atferdsbaserte eller utviklingsbaserte terapier, kan bidra til å forbedre kommunikasjon, sosiale ferdigheter og funksjonsevne.
• Støttende miljø: Å skape et støttende og forutsigbart miljø kan hjelpe personer med autisme å trives og utvikle sitt fulle potensial. Dette inkluderer tilpasninger i skole, arbeid og hjem.

Kunnskap om autisme og symptomene er viktig for å sikre at enkeltpersoner får den hjelpen og støtten de trenger for å leve et meningsfullt liv.

Referanser:

1. Helsedirektoratet, 2022. Autismespekterforstyrrelser (ASF). Tilgjengelig på: https://www.helsedirektoratet.no/tema/psykisk-helse/autismespekterforstyrrelser
2. Folkehelseinstituttet, 2023. Autisme. Tilgjengelig på: https://www.fhi.no/sv/psykisk-helse/autisme/
3. Nasjonal kompetansetjeneste for autisme, 2024. Om autisme. Tilgjengelig på: https://www.autismeenheten.no/om-autisme
4. Mayo Clinic, 2024. Autism spectrum disorder. Tilgjengelig på: https://www.mayoclinic.org/diseases-conditions/autism-spectrum-disorder/symptoms-causes/syc-20352928
5. Verdens helseorganisasjon, 2023. Autism spectrum disorders. Tilgjengelig på: https://www.who.int/news-room/fact-sheets/detail/autism-spectrum-disorders