Allergi symptomer

Introduksjon

Allergi er en overreaksjon fra kroppens immunsystem mot stoffer som vanligvis er ufarlige, kalt allergener. Når en allergisk person kommer i kontakt med et allergen, frigjør immunsystemet kjemikalier som histamin, noe som forårsaker en rekke symptomer. Allergi kan ramme mennesker i alle aldre og kan manifestere seg på mange ulike måter, avhengig av hva man er allergisk mot og hvordan man eksponeres for allergenet. Vanlige allergener inkluderer pollen, husstøvmidd, dyrehår, matvarer, insektstikk og medisiner. Symptomene kan variere fra milde og plagsomme til alvorlige og potensielt livstruende. Tidlig gjenkjennelse av symptomer og riktig diagnose er viktig for effektiv symptomlindring og for å forhindre mer alvorlige reaksjoner.

Vanlige Symptomer på Allergi

De vanligste symptomene på allergi involverer ofte luftveiene, øynene og huden. Disse symptomene kan minne om forkjølelse, men vedvarer ofte lenger og kommer gjerne sesongbetont eller ved spesifikk eksponering.

Rennende nese og hyppig nysing: Dette er klassiske symptomer, spesielt ved pollenallergi eller allergi mot husstøvmidd og dyrehår. Nesen produserer mye klart, tynt slim, og nysingen kan være kraftig og komme i serier.
Tett nese: Slimhinnene i nesen kan hovne opp, noe som fører til en følelse av tett nese og pustevansker gjennom nesen. Dette kan forstyrre søvnen og redusere livskvaliteten.
Kløe i nese og øyne: Intens kløe i neseborene, øyekrokene og øyelokkene er svært vanlig. Øynene kan også føles irriterte og svi.
Røde, kløende og rennende øyne: Øynene kan bli røde og betente, ofte med økt tåreproduksjon. Noen opplever også hevelse rundt øynene.
Kløe og irritasjon i halsen og ganen: En prikkende eller kløende følelse i halsen, ganen eller ørene er et vanlig symptom, spesielt ved pollenallergi og visse matallergier (kryssallergier).
Utslett, kløe i huden eller elveblest (urtikaria): Allergiske reaksjoner på huden kan manifesteres som røde, kløende utslett, tørr hud, eller elveblest – kløende, røde vabler som kan flytte på seg.
Hoste og pusteproblemer: Allergier kan utløse astmasymptomer som tørrhoste, piping i brystet, pustebesvær og tranghetsfølelse i brystet. Dette er mer alvorlige symptomer som krever oppmerksomhet.

Mindre Vanlige Symptomer

Selv om de følgende symptomene er mindre vanlige, er de fortsatt viktige å kjenne til, spesielt hvis de opptrer i kombinasjon med mer vanlige tegn, eller ved mer alvorlige allergiske reaksjoner.

Hodepine: Allergiske reaksjoner, spesielt ved langvarig tett nese og bihuleproblemer, kan utløse hodepine.
Slapphet og trøtthet: Vedvarende allergisymptomer, spesielt nattesvette, kløe og pusteproblemer, kan føre til dårlig søvnkvalitet og dermed generell tretthet og nedsatt konsentrasjonsevne.
Magesmerter, kvalme, oppkast eller diaré: Disse symptomene er vanligere ved matallergier. Reaksjoner fra mage-tarm-systemet kan variere i alvorlighetsgrad.
Hevelser i lepper, tunge, ansikt eller hals (angioødem): Dette er et mer alvorlig symptom, spesielt hvis det påvirker luftveiene. Hevelsen kan være dramatisk og potensielt livstruende.
Anafylaksi (allergisk sjokk): Dette er den mest alvorlige allergiske reaksjonen og er livstruende. Symptomene kan inkludere raskt innsettende pustebesvær, kraftig blodtrykksfall, svimmelhet, besvimelse, rask hjertebank, uro og angst, og kan kombineres med de ovennevnte symptomene.
Dødsangst: En følelse av intens frykt og ubehag, ofte relatert til pustevansker og lavt blodtrykk under en alvorlig reaksjon.

Når bør du oppsøke lege?

Det er viktig å kontakte lege ved:

Vedvarende allergisymptomer som ikke går over med reseptfrie medisiner: Hvis symptomene påvirker hverdagen din betydelig.
Symptomer på astma, som hoste, piping i brystet eller pustevansker: Dette krever rask medisinsk vurdering for å utelukke eller behandle astma.
Symptomer som ligner en forkjølelse, men som varer lenger enn to uker: Dette kan indikere en allergi i stedet for en vanlig virusinfeksjon.
Ved mistanke om matallergi eller allergi mot insektstikk, spesielt hvis du har hatt alvorlige reaksjoner tidligere: En grundig utredning er viktig for å identifisere allergenet og få en handlingsplan.
Tegn på anafylaktisk sjokk: Dette er en medisinsk nødsituasjon. Ring 113 umiddelbart ved symptomer som pustebesvær, hevelser i halsen, besvimelse, kraftig blodtrykksfall eller hjertebank.

Tidlig utredning og diagnose er avgjørende for effektiv allergi behandling og for å forebygge alvorlige reaksjoner.

Undersøkelsesmetoder

Når du oppsøker lege med mistanke om allergi, vil det bli utført en rekke undersøkelser for å stille en nøyaktig diagnose og identifisere allergenet(ene). En grundig sykehistorie er ofte det første og viktigste skrittet.

Klinisk undersøkelse og sykehistorie: Legen vil spørre detaljert om dine symptomer, når de oppstår, hva som utløser dem, familiehistorie med allergi og eventuell eksponering for kjente allergener. Dette gir viktig informasjon for å snevre inn mulige årsaker.
Prikktest (hudtest): Dette er en vanlig og rask metode. Små mengder av ulike allergener påføres huden på underarmen eller ryggen. Huden prikkes deretter lett med en lansett. Hvis du er allergisk, vil det utvikle seg en rød, kløende hevelse (kvadel) på størrelse med et myggstikk innen 15-20 minutter.
Blodprøver (spesifikt IgE): En blodprøve kan tas for å måle nivået av spesifikke IgE-antistoffer i blodet mot ulike allergener. IgE-antistoffer er en type protein som immunsystemet produserer når det reagerer på et allergen. Høye nivåer indikerer sensibilisering, men må sees i sammenheng med symptomer for å bekrefte allergi.
Provokasjonstester: I spesielle tilfeller, for eksempel ved mistanke om matallergi, kan legen utføre en provokasjonstest. Dette innebærer å innta små, kontrollerte mengder av et mistenkt allergen under medisinsk overvåking for å se om det utløser en reaksjon. Dette gjøres kun i et trygt miljø med beredskap for å behandle alvorlige reaksjoner.
Lappetest (epikutantest): Brukes for å diagnostisere kontaktallergi (f.eks. nikkelallergi). Allergener festes på huden med plaster og sitter der i 2-3 dager for å se om det utvikles et eksem.

Risikofaktorer og Forebygging

Det er ikke alltid klart hvorfor noen utvikler allergi og andre ikke, men flere faktorer er identifisert som kan øke risikoen. Forebygging handler ofte om å redusere eksponering for kjente allergener.

Arvelighet (genetikk): Den største risikofaktoren er å ha foreldre som er allergiske. Hvis en eller begge foreldre har allergi, er risikoen betydelig høyere for at barnet også utvikler allergi. Denne arvelige tendensen kalles atopi.
Alder: Allergi kan utvikles i alle aldre, men er ofte vanligst i barndommen og ungdomsårene. Noen allergier kan vokses av seg, mens andre kan utvikles senere i livet.
Eksponering for allergener: Tidlig eller langvarig eksponering for potensielle allergener (f.eks. husstøvmidd i et fuktig miljø, dyrehår) kan bidra til utvikling av allergi hos disponerte individer.
Luftforurensning og røyking: Eksponering for luftforurensning og sigarettrøyk (inkludert passiv røyking) kan irritere luftveiene og øke risikoen for å utvikle eller forverre allergi og astma.
Andre medisinske tilstander: Personer med atopisk eksem eller astma har høyere risiko for å utvikle andre allergier.

Forebygging:

Redusere eksponering for allergener:
- Pollenallergi: Følg pollenvarslingen, hold vinduer lukket i pollensesongen, luft på kvelden, unngå å tørke klær ute, dusj og skyll håret etter å ha vært ute. Bruk solbriller.
- Husstøvmiddallergi: Sørg for god ventilasjon, hold innetemperaturen under 20-22°C, vask sengetøy ofte og på høy temperatur, unngå fukt.
- Dyreallergi: Unngå kontakt med dyr du er allergisk mot. Vask hendene etter kontakt.
- Matallergi: Unngå matvarer du er allergisk mot. Les ingredienslister nøye.
Amme spedbarn: Amming kan redusere risikoen for å utvikle allergi hos spedbarn, selv om forskningen på dette området er kompleks.
Unngå røyking: Ikke røyk selv, og unngå passiv røyking, spesielt rundt barn.
God hygiene, men ikke overdreven: Det er en teori om at et for «rent» miljø kan bidra til allergiutvikling, men dette er et komplekst felt og betyr ikke at man skal unngå vanlig hygiene.
Allergimedisiner: Ved kjente allergier er forebyggende bruk av allergimedisiner (f.eks. nesespray og øyedråper) før og under sesongen en effektiv måte å forebygge symptomer på.

Tidlig gjenkjennelse av symptomer og en proaktiv tilnærming til risikofaktorer og forebygging kan bidra betydelig til å forbedre livskvaliteten for allergikere.

Referanser:

Helsedirektoratet, 2023. Allergi. Tilgjengelig på: https://www.helsedirektoratet.no/tema/allergi
Folkehelseinstituttet, 2023. Allergi og overfølsomhet. Tilgjengelig på: https://www.fhi.no/sv/allergi/

Mayo Clinic, 2024. Allergies: Symptoms & causes. Tilgjengelig på: https://www.mayoclinic.org/diseases-conditions/allergies/symptoms-causes/syc-20351493

Verdens helseorganisasjon, 2023. Allergic conditions. Tilgjengelig på: https://www.who.int/news-room/fact-sheets/detail/allergic-conditions