ADHD symptomer

Introduksjon

ADHD, eller oppmerksomhetsdefisitthyperaktivitetsforstyrrelse, er en nevrobiologisk tilstand som påvirker evnen til å konsentrere seg, kontrollere impulser og regulere aktivitetsnivå. Tilstanden debuterer ofte i barnealder, men kan fortsette inn i voksen alder. ADHD rammer både barn og voksne, og påvirker dagliglivet, skoleprestasjoner og sosiale relasjoner.

Det finnes tre hovedtyper av ADHD:

• Hyperaktiv-impulsiv type
• Uoppmerksom type
• Kombinert type (både hyperaktivitet og uoppmerksomhet)

Vanlige Symptomer

ADHD-symptomene kan deles inn i tre hovedkategorier: uoppmerksomhet, hyperaktivitet og impulsivitet. Disse kan vise seg ulikt hos barn og voksne.

Uoppmerksomhet (vansker med oppmerksomhet):

• Vansker med å holde oppmerksomheten over tid: Har problemer med å fokusere på oppgaver eller lek.
• Gjør ofte slurvefeil: På grunn av manglende fokus på detaljer.
• Hører ofte ikke etter når en blir snakket til: Virker fraværende eller dagdrømmende.
• Vansker med å følge instruksjoner: Har problemer med å fullføre oppgaver, selv om instruksjonene er klare.
• Vansker med å organisere oppgaver og aktiviteter: Rotete, ustrukturert og problemer med tidsstyring.
• Unngår oppgaver som krever langvarig mental innsats: Som skolearbeid eller lange møter.
• Mister ofte ting: Glemsom i daglige gjøremål, mister penner, nøkler, bøker, etc.
• Lar seg lett distrahere: Reagerer på irrelevante stimuli i omgivelsene.
• Glemsom i daglige aktiviteter: Glemmer avtaler, ærend eller gjøremål.

Hyperaktivitet:

• Fidgeting og urolighet: Urolig med hender og føtter, eller vrir seg på stolen.
• Forlater ofte plassen sin: Reiser seg ofte opp når man forventes å sitte stille.
• Løper omkring eller klatrer overalt: Spesielt upassende i situasjoner hvor det er forventet ro.
• Vansker med å leke eller delta i fritidsaktiviteter rolig: Er ofte bråkete eller overaktive.
• Er «på farten» eller «drevet av en motor»: Vanskelig å sitte stille over lengre tid.
• Snakker overdrevent mye: Kan ha vansker med å regulere talestrømmen.

Impulsivitet:

• Svarer før spørsmål er fullført: Avbryter ofte andre.
• Vansker med å vente på tur: Utålmodighet i kø eller i samtaler.
• Avbryter eller trenger seg på andre: Forstyrrer spill eller samtaler.
• Tar unødvendige risikoer: Handler uten å tenke på konsekvensene.

Når bør du oppsøke lege?

Dersom du, eller en nær deg, opplever flere av disse symptomene i en grad som skaper betydelige vansker i hverdagen – enten det er i skolesammenheng, på jobb, i sosiale settinger eller i hjemmet – bør du vurdere å søke profesjonell hjelp. En tidlig utredning er viktig for å få riktig diagnose og tilpasset støtte og behandling. Det er viktig å huske at ikke alle som er uoppmerksomme eller impulsive har ADHD. En grundig vurdering av en kvalifisert fagperson er nødvendig.

Undersøkelsesmetoder

Diagnostisering av ADHD er en omfattende prosess som krever en grundig vurdering fra helsepersonell, ofte en lege, psykolog eller psykiater. Diagnosen stilles basert på klinisk vurdering og informasjon fra ulike kilder:

• Intervju: Detaljert intervju med personen selv, foreldre (for barn), lærere eller andre relevante personer som kjenner personen godt.
• Symptomvurderingsskjemaer: Standardiserte skjemaer som fylles ut av personen selv og andre observatører (f.eks. Conners rating scales).
• Utviklingshistorie: Innhenting av informasjon om utvikling fra barndommen og hvordan symptomene har manifestert seg over tid.
• Observasjon: Observasjon av atferd i ulike settinger, selv om dette alene sjelden er tilstrekkelig for diagnose.
• Differensialdiagnostikk: Utelukkelse av andre medisinske eller psykiske tilstander som kan gi lignende symptomer (f.eks. angst, depresjon, søvnforstyrrelser, lærevansker).

Faktorer som kan påvirke tilstanden

Selv om ADHD er en nevrobiologisk tilstand, kan ulike faktorer påvirke hvordan symptomene arter seg og hvordan de påvirker en persons liv:

• Miljøfaktorer: Et strukturert og forutsigbart miljø kan bidre til å redusere symptompresset, mens kaotiske eller stressende omgivelser kan forverre dem.
• Kosthold: Selv om det ikke er vitenskapelig bevist at spesifikke dietter kurerer ADHD, kan et balansert kosthold med tilstrekkelig næring bidra til generell velvære.
• Søvn: Mangel på god søvn kan forverre ADHD-symptomer, spesielt uoppmerksomhet og impulsivitet.
• Fysisk aktivitet: Regelmessig fysisk aktivitet har vist seg å ha en positiv effekt på symptomkontroll og generell funksjon.
• Komorbide tilstander: ADHD opptrer ofte sammen med andre tilstander som angst, depresjon, lærevansker, søvnforstyrrelser eller Tourettes syndrom. Behandling av disse samtidige tilstandene er viktig for en helhetlig tilnærming.
• Støtte og forståelse: Et støttende nettverk og forståelse fra familie, venner, skole og arbeidsgivere er avgjørende for å håndtere utfordringene med ADHD.

Referanser:

1. Nasjonal kompetansetjeneste for ADHD, 2023. ADHD hos barn og voksne. Tilgjengelig på: https://naku.no/adhd-hos-barn-og-voksne
2. Helsedirektoratet, 2022. Oppmerksomhetsforstyrrelser. Tilgjengelig på: https://www.helsedirektoratet.no/tema/psykisk-helse/adhd-og-autisme
3. Folkehelseinstituttet, 2023. ADHD. Tilgjengelig på: https://www.fhi.no/sv/psykisk-helse/adhd/
4. Mayo Clinic, 2024. ADHD. Tilgjengelig på: https://www.mayoclinic.org/diseases-conditions/attention-deficit-hyperactivity-disorder/symptoms-causes/syc-20350889
5. Verdens helseorganisasjon, 2023. Attention deficit hyperactivity disorder. Tilgjengelig på: https://www.who.int/news-room/fact-sheets/detail/attention-deficit-hyperactivity-disorder